Brusselkontoret

Internett: http://www.west-norway.no/index.php VISJON ”Kontoret skal være et effektivt, lett tilgjengelig, kjent og nyttig redskap til å fremme Vest-Norges fellesinteresser i Europa”

OM VEST-NORGES BRUSSELKONTOR Vestlandskommunene Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Jondal, Høyanger, Kvam, Lindås, Meland, Sund, Ulvik, Øygarden, Ålesund samt Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner og Norges Musikkorps Forbund har etablert et representasjons- og informasjonskontor for Vest-Norge i Brussel, foreløpig for en prøveperiode på tre år. Det påregnes at flere kommuner vil slutte seg til etter hvert. Brusselkontoret har som formål å fremme vestnorske fellesinteresser, både næringslivs-, FoU-, kultur- og offentlige interesser, samt markere Vest-Norge som egen region med felles økonomiske og kulturelle bånd. I tillegg til kontoret i Brussel er det etablert et hjemmeapparat i hele regionen.  Kontorets hovedoppgaver er å: synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspart for andre regioner i Europa fungere som en ”lyttepost” og ”åpen dør” mot institusjonene i EU formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for Vest-Norge identifisere EU/EØS-programmer og -prosjekter av interesse for Vest-Norge Samarbeidet om Brusselkontoret er organisert som en forening der alle kommuner og fylkeskommuner fra Rogaland til Møre og Romsdal kan bli medlemmer. I foreningens vedtekter åpnes det for at organisasjoner fra næringslivet, kulturlivet eller FoU også kan bli medlemmer. Foreningen Vest-Norges Brusselkontor er eneeier av Vest-Norges Brusselkontor AS. Dette aksjeselskapet har som oppgave å organisere kontoret i Brussel og et hjemmeapparat. Kontoret er lokalisert i Rue Archimède 17, i samme bygning som den Kongelige Norske Ambassade og Norges Delegasjon til EU. Stiftelsesdokumentet til Vest-Norges Brusselkontor AS er her: Web adresse: http://217.13.10.214/VNE/aktuelt/stiftelsesdok.pdf

MÅLGRUPPER OG UTFORDRINGER

Næringsliv: Det er stadig viktigere med økt internasjonalisering generelt,med næringssamarbeid med EUs nye medlemsland spesielt, og dessuten gir EU-/EØS programmer finansieringsmuligheter

Kultur: er en del av EØS-avtalen: F eks har rammeprogrammet ”Culture 2000” et stort finansieringspotensial  og i tillegg har mange andre EU-programmer kultursegmenter  i seg

Forskning og utvikling (FoU): Det er et omfattende samarbeid mellom Norge og EU, via EØS-avtalen: Sokrates/Leonardo (utdanningsprogrammer), EUs rammeprogram for forskning/teknologisk utvikling – koordinering av UFD (rammeprogram) og Norges Forskningsråd (særprogrammer))

Det offentlige berøres av 5 sentrale områder innen EØS-avtalen: Som innkjøper, som eier av bedrifter/materielle verdier (konkurranseutsetting/statsstøtte), som tjenesteprodusent (for eks. direktiver vedrørende vann, avløp, renovasjon), som samfunnsbygger (samarbeidsprogrammer som INTERREG, regler om differensiert arbeidsgiveravgift) og som arbeidsgiver (f eks konkurransereglene og pensjonsfond)

Vedrørende alle målgrupper:Regionalpolitikk via EUs strukturfond utgjør 1/3 av EUs budsjett (hvor INTERREG er blant de viktigste), økt regional integrasjon er i regionens felles interesse – lettere få gjennomslag i Europa.)

FASTSATTE HOVEDOPPGAVER FOR Å REALISERE VISJONEN (=MÅL):

Vedtektene til Vest-Norges Brusselkontor sier at kontoret skal:

• Synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidpartner for andre regioner i Europa
• Fungere som en lyttepost og åpen dør mot institusjonene i EU / EØS
• Formidle informasjon om det som skjer i EU / EØS og som er av særlig interesse for medlemmene
• Identifisere EU / EØS-program og -prosjekter av interesse for medlemmene

 Arbeidsmetode

1. Bemanning: Brusselkontor og hjemmeapparat med forholdet 2-4
2. Ingen fakturering av tjenester til eksterne oppdragsgivere (som utgangspunkt)
3. Kontorets utfordringer søkes løst vha en prosjekttankegang, hvor visjon leder til mål, som igjen leder til strategier og handlingsplaner, og hvor et budsjettstyrer det hele slik at ambisjonene står i forhold til den økonomiske rammen
4. I størst mulig grad benytte måleparametre for å verifisere om de oppsatte mål nås (f eks antall godkjente søknader, oppnådd støtte i kroner, antall medlemmer, antall ”kunder”, antall samarbeidspartnere, oppnådd økonomisk resultat, men de kan også være mer langsiktige /vanskelig målbare som f eks økte investeringer i regionen, goodwill osv.)