NØKKELDATA
Korsning mellan Ingrid Marie och Filippa. Medelstort, friskt och rikbärande träd. Frukt med gul grundfärg och rödstrimmig täckfärg.Plockas i mitten av september. Hållbar. Ganska god motståndskraft mot skorv.
OM INNOVASJONEN
Skog + landskap: 'Aroma' er en svensk sort som har oppstått etter en krysning mellom sortene 'Ingrid Marie' og 'Filippa'. Krysningen ble gjort ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp i 1947 og kjerner ble sådd på foredlingsstasjonen Balsgård 1948. Sorten ble registrert og markedsført av Balsgård 1973.
'Aroma' kom til Norge for prøvedyrking i 1966 under betegnelsen BM 31021. Den ble raskt populær og har siden vært en av hovedsortene i Norge. 'Aroma' fikk etterhvert flere røde mutanter. Noen av disse fikk navn, f.eks. Amorosa, Ylvisåker, Fagravold og Hamre.
Det eldste aromatreet som vart registrert i 1990. Planta i 1970 av fylkesgartnar Erik Johnsen, Leitevegen 56, Leikanger.
Treet er middels kraftigvoksende og har utbredt kroneform. Det begynner å bære tidlig, og gir etterhvert rik avling. Det er observert en viss tendens til vekselbæring, dvs. at avlingene varierer endel fra år til år. Sorten er relativt godt vinterherdig.
En viktig sort i Norge
Frukten er middels stor til stor, velformet, flatrund til kjegleformet og uten kanter. Eplet har grønngul till gul grunnfarge, og det er dekket av vakker lyserød farge på solsiden. De røde mutantene har mørkere rød farge over nesten hele frukten. Skallet er middels tykt, glatt og noe tørrt med glans.
Foto: Finn Måge
Fruktkjøttet er gulhvitt, middels fast og saftig med god balanse mellom sukker og syre. Mild, fin aroma som minner om Filippa. 'Aroma' er et spesielt godt spiseeple. Treet setter ofte frukt i klynger. 'Sorten' kan angripes av kjølelagersopp (Gloeosporium), og da mest under lagring.
Høstetid er fra slutten av september til begynnelsen av oktober og modningstiden er november - desember. 'Aroma' epler kan lagres ved lavere temperatur enn mange andre sorter (2° C) og holder da betydelig lenger.
Skog + landskap: 'Rød Aroma' er røde mutanter av den en svensk sorten 'Aroma' som har oppstått etter en krysning mellom sortene 'Ingrid Marie' og 'Filippa'. Det finnes flere ulike mutanter med rød farge som har fått navn som Amorosa, Ylvisåker, Fagravold og Hamre.
Øvrige egenskaper er som for 'Aroma'. Røde mutanter har mørk rød farge over nesten hele frukten. 'Rød Aroma' er et spesielt godt spiseeple.
OM BRUK AV INNOVASJONEN
Ei registrering utført av Fylkeslandbrukskontoret i 1990 viste fylgjande bruk av 'Aroma' i indre Sogn, for kommuane Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland:
| Tal felt |
167 |
| Tal tre |
1103 |
| Tal daa |
135 |
| Tal tre pr. felt |
66 |
| Tal tre pr. daa |
81 |
| Tal daa pr. felt |
0,81 |
Den same registreringa viste fylgjande utvikling:
Aroma vart planta meir og meir frå 1970. På det meste vart det planta kring 14 daa pr. år i Indre Sogn.
Aroma vart planta meir og meir frå 1970. Det var nesten jamn stigning fram til 1990, då det vart planta over 1800 tre i indre Sogn.
Aroma vart planta tettare og tettare. Det starta på kring 67 tre pr daa på 1970-talet, då fri spindel var det vanlege, med planteavstandar på 3x5 meter. Tettplantingar med slank spindel kom inn, og plantetettleiken auka til over 110 tre pr. daa i 1990. Då nærma planteavstanden i rekka seg 2 meter i middel (figuren under)
OM GEVINSTAR OG ULEMPER FOR BRUKARANE
Økonomi
Aroma gav frå 700 til 1500 kg klasse 1 i middel pr. daa, med stigande avling med stigande feltalder. Det var stor variasjon mellom felta.
Aroma gav i middel kring 70% klasse 1 stor, men med noko dårlegare sorteringsresultat med aukande feltalder.
Aroma gav i middel inntekter på kr 6.000 til kr 16.000 pr. daa utan tilskot. inntektene steig med feltalderen. Stor variasjon mellom felta.
Aroma gav i middel inntekter på kr 4.000 til kr 10.000 pr. daa utan tilskot. inntektene steig med feltalderen. Stor variasjon mellom felta.
Aroma hevda seg svært godt jamført med andre sortar med omsyn på inntekt pr. daa.
Arbeidsmiljø
OM GEVINSTAR OG ULEMPER FOR VERDIKJEDA
Leverandørar til brukar
Omsetnad
OM GEVINSTAR OG ULEMPER FOR SAMFUNNET
Samfunnsøkonomi
Helse og veferd
Klima og miljø