Statusrapport for:


Prosjektet


2012fp Kystsoneplanlegging
(akronym)

Forprosjekt: Kunnskapsbasert og helhetlig kystsoneplanlegging som grunnlag for en bærekraftig akvakulturnæring på Vestlandet.
(tittel)



STATUS:

Avslutta



RUP Norge



www.rup.no

ID 1632

NØKKELDATA

FORANKRING - OMRÅDE:
Sogn og Fjordane - langsiktige satsingar > RFF Vestlandet relatert arbeid Sogn og Fjordane > RFFVsf MAT BLÅ > 2012fp Kystsoneplanlegging

TIDFESTING AV STATUSENDRINGAR:
År forslag: 2012
År godkjent: 2012
År oppstarta: 2012
År avslutta: 2014

VEDTAK:
RFFV styremøte 18/12/2012: 22 61 81 ? Utredningsavdelingen Sogn og Fjordane fylkeskommune ? Kunnskapsbasert og helhetlig kystsoneplanlegging som grunnlag for en bærekraftig akvakulturnæring på Vestlandet ? Inntil 200 000 i støtte.

SEKTOR:
Naturarven, Næringslivet, Miljø, FoU, Offentleg

INTERNASJONAL STATUS:


VERKEMIDDEL OMRÅDE:


KODE OG NØKKELORD:
rffvfp2012 prosjekt 226181 Sogn og Fjordane fylkeskommune rffvprosjektsf rffv fou

HEIMESIDE FOR PROSESESSEN:



ANSVAR

INSTITUSJONAR OG ROLLAR:

Prosjekt: 226181

Prosjektansvar:
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Elisabeth Aune

Prosjektleiar:
Anne Ansnes Hageberg
Telefon: 48002417
E-post: anne@cmr.no

 
Partnar:




BAKGRUNN OG UTFORDRINGAR

Planlegging for videre utvikling og bærekraftig vekst i akvakulturnæringa er et tema som krever at et planområde dekker mer enn én kommune, og kan også krysse fylkesgrenser. Sjøområdenes ”egnethet” forfiskeoppdrett bestemmes av bl. a. miljømessige parametere og hensynet til smittehygiene, og det må tas hensyn til andre nærings- og samfunnsinteresser. Planleggingen bør være basert på en faglig vurdering av arealbruk og ressursutnyttelse av sjøområdene. I dette forprosjektet ønsket vi å se på om denne faglige vurderingen, og forskning som kunne underbygge slike vurderinger, var tilgjengelige for planmyndighetene

Hovedformålet med dette forprosjektet var å avdekke manglende kunnskap og vurdere i hvilken grad forskning er tilgjengelig og anvendbar for planmyndighetene. Vi ville se på hvordan arbeidsprosessene og samarbeidet fungerer, og om planverktøyet som benyttes i forbindelse med planlegging av akvakultur i dag kan forbedres. Videre skulle vi definere et hovedprosjekt der kunnskapsbehovene prioriteres, FOU utfordringer defineres og konkretiserer hvilke etater, FoU-miljø og bedrifter som har den kompetansen som trengs for å gi bedre kunnskap om hvordan vi kan nærme oss en mer kunnskapsbasert og helhetlig planlegging av akvakulturnæringa.




STRATEGI

Innledningsvis skaffet vi oss en grov oversikt over hvilke kunnskaper planmyndighetene har tilgang på for å kunne planlegge for en bærekraftig akvakulturnæring i kystområdene, og hvilke kunnskap som mangler. Denne oversikten ble bearbeidet, lagt fram og jobbet med i et halvdags arbeidsmøte der deltakerne var representanter fra planmyndighet (4 kommuner samt fylkeskommunene som deltok i prosjektet), statlig forvaltning som gir innspill til planprosesser (Fiskeridirektorat, Mattilsyn, Fylkesmann) og forskere som skaffer til veie ny kunnskap.

Som et eksempel på hvordan forskningsresultater formidles mot forvaltning og planarbeid brukte vi «risikovurderinga av norsk fiskeoppdrett» som Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag av Fiskeri- og kystdepartementet å utarbeide, nettopp for å oppnå ei mer kunnskapsbasert akvakulturforvaltning. 

Dette første arbeidsmøtet gav oss et tydelig signal om at det er et gap mellom forsking/ny kunnskap og tilgjengelighet for arealplanleggere i kommuner og fylkeskommuner. Vi avdekket mangler i flyt av kunnskap mellom forskningsmiljøene og arealplanleggerne. Kunnskapen var ikke tilgjengelig på et format og med informasjonsinnhold som planleggerne kan benytte seg av i sitt arbeid.

Statlige etater som leverer innspill til planprosessene er heller ikke bevisst på hvordan de legger til rette sine innspill. Kunnskapen som sektormyndighetene gjerne etterspør fra forskere, blir ikke effektivt utnyttet til å gjøre analyser av konsekvenser av arealbruk i forbindelse med innspill til pågående planarbeid.




MÅL OG RESULTAT

MÅL:

OVERORDNA MÅL
Styrking og effektivisering av helhetlig og kunnskapsbasert kystsoneplanlegging på regionalt og lokalt nivå.

Delmål:
  1. Oversikt over kunnskapsgrunnlaget for akvakultur i kystsoneplanlegging og i hvilken grad forskningen er tilgjengelig for planmyndighetene.
  2. Oversikt over arbeidsprosesser, samarbeid i planprosesser og planverktøy som benyttes i forbindelse med planlegging av akvakultur i dag, og få konkretisert behovet for informasjonstilgang og planleggingsverktøy.
  3. Ha en komplett beskrivelse av hovedprosjekt som ivaretar behovet for «følgeforskning» for regional og interkommunal planlegging i begge fylkene etter den nye plan- og bygningsloven.


MÅLDEFINERING OG INDIKATORAR:
P1 Problemstillinger knyttet til delmål 1
For å nå Delmål 1 i må følgende spørsmål adresseres:
Hvilke kunnskaper har planmyndighetene for kystsoneplanlegging som grunnlag for en bærekraftig akvakulturnæring? Hvilke kunnskaper mangler? Kan forskningen bidra med den kunnskapen som planmyndighetene mangler? I hvilken grad er forskningen tilgjengelig og anvendbar for planmyndighetene?

P2 Problemstillinger knyttet til delmål 2
For å nå Delmål 2 i må følgende spørsmål adresseres: Hvilke arbeidsprosesser, samarbeid i planprosesser og planverktøy benyttes i forbindelse med planlegging for akvakultur i kystsoneplanleggingen i dag? Hvilke framtidige behov har en for bedre planverktøy og informasjonstilgang?

P3 Problemstillinger knyttet til delmål 3
For å nå Delmål 3 i må følgende spørsmål adresseres: Hvilke kunnskapsbehov skal prioriteres i et hovedprosjekt? Hva er FoU-utfordringene i hovedprosjektet? Hvordan skal disse møtes? Hvilke etater, FoU-miljø og bedrifter har kompetansen som trengs for å gjennomføre hovedprosjektet? Hvordan skal en skal gjennomføre og finansiere et hovedprosjekt?

FORVENTA EFFEKT AV RESULTATA:


RESULTAT:
Delmål 1
Oversikt over kunnskapsgrunnlaget for akvakultur i kystsoneplanlegging og i hvilken grad forskningen er tilgjengelig for planmyndighetenen. Forprosjektet avdekket at kunnskapsformidlingen som nå skjer blant annet gjennom den årlige risikovurderingen til Havforskningsinstituttet i liten grad blir anvendt som grunnlag i arealplanleggingen.

Havforskningsinstituttet har de siste årene i samarbeid med CMR utviklet basisfunksjonalitet for å kunne gjøre kunnskap tilgjengelig gjennom beslutningsstøttesystemet AkvaVis. Resultater fra forprosjektet indikerer at beslutningsstøttesystemet i større grad må tilrettelegges på brukergruppenes premisser for at det skal bli brukt.

Delmål 2
Oversikt over arbeidsprosesser, samarbeid i planprosesser og planverktøy som benyttes i forbindelse med planlegging av akvakultur i dag, og få konkretisert behovet for informasjonstilgang og planleggingsverktøy.

Gjennom forprosjekttet avdekket vi mangler i flyt av kunnskap hovedsaklig mellom forskningsmiljøene og arealplanleggerne. Det er ikke definert noe samarbeid eller arbeidsprosesser som oppfordrer til bruk av forskninsmiljø i planarbeidet.

I tillegg avdekket forprosjektet at kunnskapen ikke blir brukt av sektormyndighetene til å gjøre analyser av konsekvenser av arealbruk i forbindelse med innspill til pågående planarbeid.

Den årlige risikovurderingen til Havforskningsinstituttet kunne vært anvendt som grunnlag for analyser som innspill i arealplanlegging. Sektormyndighetene har ikke tradisjon for å delta med slike innspill, men den rollen burde de kanskje ha som fagmyndighet. Aktuell kunnskap for en bedre planlegging av områder for akvakultur var ikke tilgjengelige på et format og med informasjonsinnhold som planleggerne kunne benytte seg av i sitt arbeid.

Delmål 3
Ha en komplett beskrivelse av et hovedprosjekt som ivaretar behovet for "følgeforskning" for regional og interkommunal planlegging i begge fylkene etter den nye plan- og bygningsloven.

Hordaland fylkeskommune skal lage en regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger der akvakulturinteressene er framtredende plantema. I planarbeidet vil en ha fokus på arealstruktur og miljømessig bærekraft.

Fylkesutvalget i Hordaland har foreslått Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger som "pilotplan". Sogn og Fjordane fylkeskommune planlegger å starte opp kartleggingsprosjektet "regional Kyst-Mareano" høsten 2013 i samarbeid med kystnæringen, kystkommunene Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje og forskningsmiljøene(HI, NGU og Statens Kartverk).

Det vil bli laga geologiske kart over bunnforholdene med avledende temakart. Dersom fylket får gjort analyser av biologien og vi får tilgang til gode strømmodeller for området, vil NGU kunne gjøre modelleringer som er nødvendig og framstille biotopkart. Dette vil trolig bli nyttig kunnskap for bruk i arealplanlegging, forvaltning og verdiskaping, og nytten vil bli testet gjennom brukernes vurderinger før den påfølgende interkommunale kystsoneplanen.

Forprosjektet sendte en søknad til Regionalt Forskningsfond Vestlandet om midler til videreføring i et hovedprosjekt: Kunnskapsflyt til regional planlegging av akvakultur (KURA).


PLAN OG FRAMDRIFT

ARBEIDSPLAN OG MILEPÆLAR:

Dette forprosjektet bygger på resultatene, kontaktnettverket og erfaringene fra prosjektene «AkvaVis for forvaltningen» og MOLO. De fleste aktørene i dette forprosjektet har tidligere jobbet sammen i prosjektet «AkvaVis for forvaltningen». Der viste det seg svært nyttig å lage samlinger der både brukere og forskere var til stede, og at det var viktig at innledningene til diskusjonene var så konkrete som mulig.
I forkant av prosjektet planla vi 5 aktivitetar:

Aktivitet 1 Forarbeid og innledende workshop. Representanter fra prosjektgruppen vil forberede en grov oversikt over hvilke kunnskaper planmyndighetene har for kystsoneplanlegging som grunnlag for en bærekraftig akvakulturnæring og hvilke kunnskap som mangler. Oversikten vil bli lagt fram og jobbet med i en halvdags workshop med brukere og forskere.

Aktivitet 2 Identifisere kunnskap.
Resultatene fra workshopen blir innspill til forskergruppen som finner ut av i hvilken grad forskningen kan bidra for å dekke manglene kunnskapsgrunnlag hos planmyndighetene og hvordan denne kunnskapen kan bli tilgjengelig og anvendbar for planmyndighetene. Arbeidet i forprosjektet vil bygge på resultater fra prosjektet MOLO hos HI.

Aktivitet 3
Gapanalyse informasjonstilgang og planleggingsverktøy
Prosjektgruppen skaffer en oversikt over arbeidsprosesser, samarbeid i planprosesser og planverktøy som benyttes i forbindelse med planlegging av akvakultur i dag, og konkretisere behovet for informasjonstilgang og planleggingsverktøy.

Aktivitet 4
Workshop for spesifisering av hovedprosjekt
På denne workshopen legger forskergruppen frem en oversikt over kunnskapsoversikten fra Aktivitet 2. Prosjektgruppen presenterer resultatene fra gapanalysen i Aktivitet 3. Dette blir grunnlaget for å diskutere hvordan ny kunnskap kan bli tilgjengelig og anvendbar for planmyndighetene, der en blir konkret på hvordan fremtidig informasjonstilgang og planleggingsverktøy bør være. Workshopen bør også diskutere seg frem til hva som bør prioriteres først i et hovedprosjekt og velge ut representanter som får hovedansvar for å bidra i utviklingen av hovedprosjektet («Skrivegruppen»).

Aktivitet 5
Lage komplett beskrivelse av hovedprosjekt
Basert på rammene til et hovedprosjekt som fremkommer i Aktivitet 4 vil «Skrivegruppen» i Aktivitet 5 belyse FoU utfordringene i hovedprosjektet og finne ut hvordan en skal møte disse. Dette innebærer bl.a. å identifisere hvilke etater, FoU-miljø og bedrifter som har kompetansen som trengs for å gjennomføre hovedprosjektet. Disse vil videre bli kontaktet og invitert med i utviklingen av hovedprosjektet. Når det foreligger en skisse til hovedprosjekt vil denne bli lagt fram i et milepælsmøte. Videre vil «Skrivegruppen» lage en komplett beskrivelse av et hovedprosjekt.

PLANLAGDE PRODUKSJONAR OG HENDINGAR:
Publikasjonar


KOORDINERING, LEIING OG KVALITETSSIKRING:
Prosjektgruppe
Prosjektgruppa besto av fagpersoner fra fylkeskommunene og fra FoU-institusjonene.

Prosjektgruppa er den operative gruppa som står for gjennomføring av prosjektet:


SPESIELLE OMSYN OG KRITISKE SUKSESSFAKTORAR:


FRAMDRIFT OG LÆRING:



ØKONOMI:

BUDSJETT:
Tabel:
Budsjettpost

SUM

Personal- og indirekte kostnader 74
Innkjøp av FOU-tenester 630
Andre driftskostnadar 20
post4

0

Totalsum 724


FINANSIERING:
Tabel:
Kjelde

SUM

Egne midlar 224
Andre offentlege midlar 250
Andre private midlar 50
post4

0

Totalsum 724


REKNESKAP:
Sluttreknskap vedlagt under dokumentarkiv

Meldingar:




Aktivitetar:




Rapportar:

22.08.14 Sluttrapport frå forprosjektet Kunnskapsbasert og helhetlig kystsoneplanlegging som grunnlag for en bærekraftig akvakulturnæring på Vestlandet



Dokumentarkiv:

Sluttrapport_artikkel.pdf
Sluttrapportering/Sluttrapport_artikkel.pdf
Sluttrapportering/Sluttrapportskjema.pdf
Sluttrapportering/Sluttrekneskapsskjema.pdf



ORGANISERING I DELPROSESSAR

Prosjekt 2012fp Kystsoneplanlegging