Språk:
RUP Norge - Regionale Utviklingsprosessar
VEL OMRÅDE
 INNLOGGING
E-post:
 
Passord:
 
   Gløymt passord?
   Registrer deg

RSS

Satsingsområde Reiseliv Sogn og Fjordane


Forankring: Sogn og Fjordane - langsiktige satsingar > Reiseliv Sogn og Fjordane
Skildring Mål og resultat Plan og framdrift Ansvar og deltaking
Økonomi Dokumentarkiv    

Plan og framdrift

Arbeidsplan og milepælar:
Planlagde produksjonar og hendingar:
Koordinering, leiing og kvalitetssikring:

PROGRAMHIERARKI

Dei tre programma skal forankrast i Satsingsområde Reiseliv Sogn og Fjordane (RSF). Styringsgruppa for satsingsområde RSF skal vera overordna koordinator for dei fylkesdekkande programma. Desse skal vera koordinator for eventuelle regionprogram Grunnstrukturen (startoppstillinga) for prosesshierarkiet ser slik ut:

 

Satsingsområde Reiseliv Sogn og Fjordane 2010 - 2025

Program Aktørprogrammet (fylkesnivå)

Program Berekraftprogrammet (fylkesnivå)

Program Infrastrukturprogrammet (fylkesnivå)

Delprogram Kysten

Delprogram Nordfjord

Delprogram Sognefjorden

Delprogram Sunnfjord

 

 Styringsgruppa for satsingsområde RSF skal ha omtrent same rolle i høve program og delprogram, som styret i eit idrettslag i høve grupper i laget, eller som styret i eit konsern i høve avdelingane i konsernet. Det tyder at styringsgruppa RSF skal vera oppteken av at programma fungerar godt i høve overordna målsetjingar, at dei arbeidar godt og effektivt saman, har gode rammevilkår og at målsetjingane i reiselivsplanen og programma vert nådde på ein effektiv måte.

Det skal vera eit mål for styringsgruppa RSF å få på plass 4-årige avtalar mellom verkemiddelapparatet og program og delprogram. Styringsgruppa RSF har ansvar for evaluering og oppdatering av reiselivsplanen kvart fjerde år, som grunnlag for nye politiske vedtak om støtte, rammer og føringar, definert i nye avtalar.

Spesielle omsyn og kritiske suksessfaktorar:

1. PROGRAMSTYRING SOM METODE


Dersom ein skal lukkast med den nye reiselivsplanen, så må planen legge opp til ein enkel, attraktiv, god og gjennomprøvd metode for koordinering og styring. Me legg difor til grunn ”programstyring” som metode (program management (Wikipedia)):

Programstyring er prosessen med å administrera fleire prosjekt, med føremål å oppnå målsetjingane i eit program. Typiske programmål er knytt til auka inntening, reduserte kostnader, redusert risiko, osb. Programstyret skal syta for måloppnåing. Gjennom bruk av parameter skal ein kunne vurdera graden av måloppnåing.

Programleiinga skal konsentrera seg om det samla resultatet av fleire prosjekt, kva prosjekt som skal etablerast, fordelinga av ressursar på dei ulike prosjekta, risiko, osb. Ein organisasjon kan etablera fleire program. Utfordringa for organisasjonsleiinga er då å få dei ulike programma til arbeida godt saman mot felles visjonar.

Prosjekt skil seg frå program ved at prosjekta skal levera konkrete aktivitetar, eller tiltak. Tiltaka skal i neste omgang syte for måloppnåing i programmet. Prosjekt er tidsavgrensa. Prosjekt skal levera til tid, etter budsjett og etter spesifikasjonar.

Med konkrete tiltak kan meinast nytt skisenter, ny cruisekai, ny metode, ny organisasjon, ny IT- løysing, osb. Tiltaka vert utgreidde og analyserte i prosjekt. Eit program kan ha mange prosjekt, og kvart prosjekt kan utvikla mange tiltak.

 

Nøkkelfaktorar for programleiing

Styring

Struktur, prosess og prosedyrar som må til for å kontrollera aktivitetar og endringar i høve programmålet. Styringa må inkludera eit sett med indikatorar, for kontroll av status og utvikling av programmet på dei mest vitale område.

 

Forankring

Eit program må støtte eit høgare nivå med visjonar og målsetjingar (som t.d. i fylkesplanen). Det vil i praksis seia at ein får eit prosesshierarki, der prosessar er overordna og underordna kvarandre. Ulike aktørar og eigarar av prosessane gjer at ”underordninga” må vera frivillig, eller basert på avtalar.

 

Måldefiniering

Måla må vera definerte som SMART-mål. Det vil seia at målsetjingane skal vera Spesifiserte, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidfesta. Å oppnå 2,3 mill gjestedøgn i Sogn og Fjordane innan 2025 er eit døme på eit mål som er definert etter SMART-metoden.

Kvalitetssikring

Etterprøving og godkjenning av programmet, som sikrar etterleving av standardar og innretning med visjonen.

 

Leiing

Forsikring om at det er regelmessige vurderingar, at prosessen vert styrd på ein ansvarleg måte, at prosjekta har fått på plass prosjektleiing, og at aktørar og leverandørar er på plass.

Integrering

Å passe på at alle komponentane i programmet passar godt saman til ein heilskap, og at dei dreg lasset effektivt saman mot same mål på ein optimal måte. Fokus på verdikjeda, funksjonar, teknikk og metodar.

 

Økonomi

Å alltid ha oversikt over kostnadene i programmet, både basiskostnader og andre kostnader.

 

Planlegging

Å utvikla ein programplan tyder å setje saman informasjon om prosjekt, ressursar, tidfristar, styring og kontroll.

 

Forbetring

Å fortløpande vurdera programstyringa, undersøke nye metodar og verkty, sjå på nye moglegheiter og kontinuerleg tilføre læring og kunnskap til programmet og programstyringa.

 


2. FOU-FØRING

 

I FoU-strategien for næringsutvikling i Sogn og Fjordane står det at den nye reiselivsplanen skal legge føringar for FoU satsingar i reiselivsbransjen.

Den viktigaste FoU-føringa i reiselivsplanen er at FoU-aktivitetar, eller forskingsaktivitetar, skal forankrast i dei utviklingsprosessane som vert etablerte som fylgje av planen. Dette gjeld aktørprogramma, infrastrukturprogramma og eventuelle berekraftprogram.

 

FoU skal skje i prosjekt som er forankra i desse programma, med føremål om å hjelpa programstyra til å nå måla i programma, ved å skaffe til veg ny kunnskap som kan nyttast til etablering av konkrete tiltak. På denne måten vil ein sikra seg at FoU-prosessane har eit praktisk føremål, som dekkar behov i fylket.

 

FoU skal gi prosessleiarane kunnskap, som gjer dei betre i stand til å nå hovud-målsetjingane og delmåla i reiselivsplanen. Hovudmålsetjingane er:

 

  1. Auka verdiskaping i reiselivsnæringa
  2. Auke i tal gjestedøgn
  3. Eit berekraftig reiseliv

     

    Dette krev at styringsgruppene i programma er aktive, og tingar oppdrag frå forskarane og ekspertane. Dei strategiske handlingsområda i planen definerar kva tema som er prioriterte:

     

    1. Samhandling
    2. Berekraft
    3. Produktutvikling
    4. Verkemiddelbruk og private investeringar
    5. Infrastruktur
    6. Marknadskommunikasjon
    7. Kunnskap og kompetanse.

     

    Av dette har ein at reiselivsplanen i seg sjølv er ein FoU-strategi for utvikling av reiselivet i Sogn og Fjordane. Planen definerar føringar for dei målretta utviklingsprosessane, som er programma, som skal definera oppdrag for forskarane og ekspertane.

    Prioritering av mål, delmål og dei sju strategiske handlingsområda er FoU-føring for både programstyra, forskarane, ekspertane og dei som rår over FoU-midlar for reiselivsretta FoU i Sogn og Fjordane.

     

    Framdrift og læring:

    Program

    Aktørprogrammet
    Berekraftprogrammet
    Infrastrukturprogrammet

    Prosjekt

    Ekstremsport
    Travelistics

    Tiltak

    Reiselivskonferansen 2011
    Reiselivskonferansen 2012

    Meldingar

    Destinasjon Norge - regjeringens reiselivsstrategi lansert
    Distriktssenteret med skryt til reiselivsplanen i Sogn og Fjordane

    Aktivitetar

    Reiselivsstrategi Sogn og Fjordane - april 2011

    Rapportar

    Supplement 4 - Korleis konkretisere arbeidet for eit berekraftig reiseliv?
    Supplement 3 - Oppsummering av strategiworkshop Fjærland mai 2008
    Supplement 2 - Oppsummering av Kreativ idé-lab våren 2008
    Supplement 1 - Tre Scenariar for reiselivet i Sogn og Fjordane mot 2025
    Reiselivsplanen for Sogn og Fjordane 2010 - 2025

    Kalender

    Ingen registrerte
    Vest-Norges Brusselkontor Sogn og Fjordane Fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Hordaland Fylkeskommune